En urettferdig verden

Jeg er en egoistisk jævel. Er ikke vi alle det? Ikke at jeg vil være det, ikke at det er noe jeg er stolt av. Men når har jeg noengang gjort noe for å virkelig hjelpe de som har de mye verre enn meg selv. Selvfølgelig har jeg gitt småpenger til uteliggere på gata og smilt til fremmede, men hvilken forskjell gjør vel det?
Dagens mennesker er så utrolig egoistiske. Rikinger sitter på store pengesekker og alt de tenker på er hvordan de kan tjene mer. Å dele med andre er tydeligvis ikke noe de synes er nødvendig. Nå er ikke jeg en av de med masse penger, jeg er stort sett blakk og de eneste pengene jeg får tigger jeg fra foreldrene mine, men likevel har jeg det mye bedre enn mange andre på min alder. Vi klager over at vi er blakke og at vi ikke hadde råd til å dra på kino 2 ganger i helga. Her hjemme i Norge dør folk av fedme, i andre land dør små barn av sult. Utrolig unødvendig etter min mening! Små barn har ansvaret for flere søsken og å skaffe mat til de. Høres det ut som en enkel jobb? Selv har jeg aldri skiftet en eneste bleie, ogsåvidt tatt i en baby. Så kjære Jens Stoltenberg send meg og alle norges drittunger ut i Afrika og lær oss om det virkelige livet, det tror jeg vi trenger.
Er det virkelig nødvendig å sitte å klage over at tåa di er skeiv, eller at kjolen du ønsket deg på gojane er utsolgt? Jeg mener ikke at man aldri skal være egoistisk, men skader det virkelig å ofre andre en tanke iblant?